Skriveralmenningen i 1890-åra. Foto: P. A. Flak/DF

Gate mellom Vågen (Skriversbrygga) og Hammers gate, navnsatt i 1905.

Den nedre del av gata ble regulert som Branngate i Reguleringsplan 1843. På reguleringskartet er den benevnt Almending. Den øvre delen ble regulert i Reguleringsplan 1858. I Reguleringsplan 1905 er gata regulert videre i rett linje i retning Husabø. Problemet med de to sistnevnte reguleringene er at de ikke tar hensyn til at terrenget opp mot Husabø er ganske bratt slik at en ikke kunne bygge ei kjørbar gate. Det ser vi tydelig i dag, der strekningen mellom Peder Clausens gate og Hammers gate består av trapper, ikke vegbane. Den ble også kalt Skriversbrådet på folkemunne. Midt i gata er det plantet en rekke lindetrær.

Skriver henspeiler på sorenskriver, i dette konkrete tilfelle sorenskriver Christian Feyer, som bygde Strandgaten 58 – Skrivergården – og anla hagen sin – den senere Parken – etter Bybrannen i 1843.¹⁾