Folkebadet ca 1930. Foto: A. S. Pedersens eftf./DF

I mellomkrigstiden kom folkehelsa for alvor på dagsorden i landet, og både offentlige myndigheter og frivillige organisasjoner grep fatt i problemstillinger knyttet til boforhold, kosthold og hygiene.

I Egersund hadde det kommunale helserådet satt søkelyset på kloakkforholdene mens den frivillige organisasjonen Egersund Sanitetsforening jobbet iherdig for å bedre rensligheten. Foreningens store mål ble å få bygd et folkebad. Gjennom dukkeproduksjon, basarer, innsamlinger og utlodninger samlet de inn penger til formålet. I 1925 fikk de tilsagn om et større lån fra sin hovedorganisasjon, Norske Kvinners Sanitetsforening. I 1926 kjøpte de tomt i krysset Bøckmans gate/Oluf Løwolds gate. Norges Badeforbund bidro også til finansieringen, og kommunen ga et rente- og avdragsfritt lån på betingelse av at skoleklasser skulle få gratis adgang til badet.

I februar 1929 kunne så sanitetskvinnene med stolthet åpne folkebadet, det hele til en kostnad på 96 000 kr. Folkebadet fikk ord på seg for å være landets fineste. Arkitekt var Erling Nilsen, byarkitekten i Stavanger. I bygget var det rom for billettsalg, avkledningsrom for skole- og dusjbad, massasjerom, badstue og dusjbad med åtte fotvasker og tre karbad. Med dette hadde byens befolkning fått en ny, viktig helseinstitusjon.

I 1976 hadde folkebadet utspilt sin rolle, og driften ble avviklet. Det ble imidlertid drevet helsestasjon/barnekontroll i bygget fram til 1990. Egersund Sanitetsforening eier fortsatt bygningen.¹⁾