Kvinnesaksforeningen ble stiftet 10. oktober 1907 etter initiativ av Gerhardine Thu. Foreningens formål «… er å virke til gjensidig hygge og større åndelig utvikling for å dyktiggjøres til å delta i samfunnslivet som mannens jevnbyrdige. Gjennom diskusjon, opplesning, foredrag eller lignende over de viktige spørsmål som er oppe i tiden»¹⁾.

Foreningen hadde fast tilholdssted i rettslokalet i Peder Clausens gate 28. Fra 1909 var foreningen med i Stavanger lokalråd av Norske Kvinners Nasjonalråd som igjen var knyttet til Det internasjonale Kvinnerådet. I 1913 gikk foreningen inn i det nyetablerte Egersund lokale kvinneråd.

Stemmerett for kvinner var den desidert viktigste saken for kvinnebevegelsen i landet. Etter mer enn 20 års kamp vant de endelig fram. Fra 1910 fikk alle kvinner stemmerett i kommunevalg og i 1913 for stortingsvalg. Da kampen var vunnet sank aktiviteten i kvinnesaksforeningen, og i 1914 er det ikke lenger spor etter foreningen, verken i arkiver eller pressen.²⁾