Egersund byhistoriske leksikon

De sterktroende

Foto: Per Einar Lædre

I Egersund er ”De sterktroende” en samlebetegnelse på tre kirkesamfunn som alle mener å forvalte den rette lære. I slutten av 1880-åra ble den ene kirkelige reformen etter den andre gjennomført i statskirken. Dette endte med stiftelse av en egen menighet i 1890. Fra denne utgikk en ny menighet i 1901, og fra denne igjen en ny menighet i 1952. De tre menighetene er:

Samfundet er på folkemunne kalt Lomelendingane etter grunnleggeren Bernt B. Lomeland. Det Almindelige Samfund, utgått fra Samfundet, kalles på folkemunne Perane etter utbryteren Peder Olsen Nodland som var gårdbruker på Nodland i Heien. Han var opprinnelig fra Gravdal i Bjerkreim. Han ble gjerne omtalt som Per Nodland. Det Almindelige Lutherske Samfund, utgått fra Det Almindelige Samfund, ble først kalt «de Olske», men har i dag sin folkelige betegnelse, Larsane, etter en av stifterne, Abraham Larssen.

Splittelse av menigheten førte også til splittelse av familier, da noen familiemedlemmer valgte å bli værende i menigheten de tilhørte mens andre fulgte med utbrytergruppa. Den uforsonlige religiøse splittelsen kunne således også føre med seg en like uforsonlig familiær splittelse. På samme måte kan det å melde seg ut av menigheten føre til at en også blir «utmeldt» av familien.1)

1)
Harald Hamre: Egersund byhistorie, B2, s. 100ff; Svein Grødeland og Magnor Erlend Oma: Dei sterktruande; Erling T. Endresen: Upubliserte manuskripter.