Årstadskatten. Foto: Dokpro, UiO

Under arbeid med nyrydning på Sandbakken¹⁾ på gården Årstads grunn i februar 1836 fant Ole Sivertsen Aaberg mer enn 1 300 mynter og andre gjenstander av sølv. Senere fant han ytterligere flere hundre mynter. Til sammen utgjorde funnet 2,3 kilo sølv. I årene etterpå dukket det opp enda flere mynter på funnstedet.

Funnet, som ble kalt Årstadskatten, har vært flittig studert både i Norge og i utlandet – og blir det enda. Det komplette funnet utgjør 1 849 sølvmynter, 40-50 blanketter av sølv, en brosje, noen ringer og biter av sølvgjenstander. Skatten inneholder særlig mange mynter preget med navnet til Knud den store, den gang konge over både Danmark og England. Disse Knud-myntene har blitt satt i sammenheng med det Snorre forteller om kong Knuds reise til Norge i 1028. I sluttkampen mot Olav Haraldsson hører vi at Knud benyttet penger og klingende mynt som politisk middel for å skaffe seg støtte blant norske stormenn. På ferden lå kongeflåten en stund i Eikundasund (Egersund). Den yngste mynten i funnet tyder på at skatten ble nedlagt omkring år 1030. Årstadskatten oppbevares nå i Universitetets Myntkabinett.²⁾